Repr. May Britt Sørmo Ervik. (AP) Det ble et godt møte i tildelingskomiteen for økonomisk støtte til Verdensdagen (for psykisk helse ).
Utrolig mye positivt skal skje i Nord Trøndelag rundt den10.oktober 2010
_____________________________________________________________

Anbefaler et godt og begripelig skrevet innlegg i bladet “Foreldre-og Barn” Engstelige barn – Slik gjør du barnet ditt tøffere – en artikkel av Bente Storm Howatt Haugland

Noen barn er redde for det meste. De trenger ekstra mye støtte av foreldrene, ellers kan redselen utvikle seg til angst.

Har du et barn som er redd for det meste?

Fremmede mennesker, tordenvær, fyrverkeri, hunder, mørket, spøkelser, monstre, insekter – listen over mulige redsler er lang hos små barn.

Alle barn er redde for noe
De fleste barn er engstelige for noe eller viser en irrasjonell frykt i perioder av oppveksten.

Det er en naturlig del av barns utvikling, ifølge Bente Storm Mowatt Haugland, forsker og spesialist i klinisk psykologi ved regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion vest.

- Det kaller vi “utviklingsangst” og er helt normalt. Det betyr at barn i perioder har en økt intensitet i engstelse, sier hun til Foreldre & Barn.

For eksempel når spedbarn i 7-8 måneders alder blir redde for fremmede ansikter, og ikke lenger smiler til alle som titter ned i vogna. Eller barn i førskolealder eller tidlig skolealder som kan være redde for mørke, for hunder, for å sove alene, for spøkelser, troll og andre fantasifigurer.

Å være redd og forsiktig kan være bra i perioder og er nok et gammelt overlevelsesinstinkt, tror psykologen.

Hva som er tema for utviklingsangsten, endrer seg gjerne over tid. Frykten topper seg gjerne i perioder, for så å forsvinne, uten at det er nødvendig med behandling av fagfolk.

Er barnet ditt redd for å gå til frisøren, tannlegen eller i barnebursdag? Få tipsene du trenger her.

Medfødt forsiktighet
En annen type engstelse, som også er innenfor normalen, handler om barnets temperament.

Alle mennesker er utstyrt med visse responstrekk fra fødselen av, som er genetisk bestemt.

- Det betyr at en viss andel barn er født forsiktige, og har en form for tilbakeholdenhet som en del av sitt vesen, forklarer Haugland.

- Barn som har en medfødt skyhet gjør at de er mer forsiktige og reserverte enn andre overfor nye, ukjente situasjoner eller mennesker. Disse barna trenger mer støtte av foreldrene, for eksempel i overgang mellom barnehage og skole, når de skal i fødselsdagsselskap, eller bare ute på lekeplassen.

Tilbaketrukne barn har kan være mer sårbare for å utvikle angstforstyrrelser når de blir større.

Ifølge psykolog Tore Aune er sosial angst blant barn et problem med store mørketall, fordi bare 10 prosent av dem som sliter med sosial angst blir behandlet.

Angst hos barn

Angstlidelser er en av de vanligste tilstander som sees i barne- og ungdomspsykiatrien.

Angsttilstander hos barn og unge omfatter:

• Separasjonsangst

Angst for å bli skilt fra mor og far. Symptomer på slik angst vil starte før barnet er 6 år, og vil ofte medføre også kroppslige symptomer. Barnet vil i tillegg kunne vegre seg for å gå på skolen.

• Sosial angst

Angst for sosiale situasjoner. Oppstår i tidlige barneår og medfører en uvanlig sterk frykt overfor fremmede, og usikkerhet i sosiale situasjoner.

• Generalisert angst

Gjennomgripende angst som preger hele hverdagen. En slik lidelse følges ofte av kroppslige symptomer som hodepine, magesmerter og problemer med avslapning og innsovning.

• Panikkangst

Sterk angst som kommer i anfall. En angstlidelse man som regel ikke får før puberteten.

• Fobier

Angst for objekter og situasjoner.

Kilde: NHI.no
- Forsiktige barn trenger derfor mye støtte og forståelse for sitt vesen, og foreldre som hjelper dem med å ta utfordringer, sier Haugland.

Et tegn på at en naturlig utviklingsangst eller mer medfødt reserverthet har gått over til å bli en angstforstyrrelse, vil typisk kunne være når barnet ikke lenger tør å gjøre de tingene som er normalt å mestre for barn på samme alder, forlarer hun.

Det vil si om aktiviteter som det å gå på skolen, være sammen med jevnaldrende eller delta på fritidsaktiviteter blir forstyrret av angst og irrasjonelle redsler.

- Vi må se på hva som er rimelig å vente av barna. Det er normalt at mor må følge en engstelig 7-åring til fotballtrening. Men ikke en 11-12-åring. På samme måte kan man si at det er greit at en 5-åring har en periode hvor han ikke tør sove alene, men om en 13-åring ikke klarer å ligge alene i sin egen seng, er det en annen sak.

Slik hjelper du engstelige barn
For å hjelpe de engstelige barna til å bli “tøffere”, og hindre at den naturlige skyheten går over til å bli en angstforstyrrelse, spiller foreldrene en svært viktig rolle, understreker psykologen.

- Foreldre må hjelpe barna. Vi snakker gjerne om at de bygger stillas eller en støtte for å hjelpe det engstelige eller reserverte barnet ut og frem, sier hun.

Et viktig tips er å ikke støtte barnets tilbaketrekking. Det kan nemlig bidra til at problemet blir verre, ifølge Haugland.

- Et forsiktig barn skal aldri presses eller dyttes ut i ukjente situasjoner, men det må få støtte til å tørre å prøve og jobbe mot en gradvis mestring av utfordringer.

Er barnet ditt redd for edderkopper? Les om hvordan barnet kan overvinne frykten.

Trenger foreldrenes støtte
Et barn som ikke våger å ta kontakt og leke med andre barn, trenger med andre ord at foreldrene engasjerer seg til leken med de andre barna er i gang.

Det verste som kan skje, er om det tilbaketrukne barnet aldri får sosial trening. Da vil problemene forsterkes når barnet blir eldre.

- Ikke la barnet få lov til å la være, oppfordrer Haugland.

Foreldre må forklare barnet at det som er skummelt, og det man er redd for, ikke nødvendigvis er farlig. Det er en naturlig del av livet å kjenne redsel og engstelse for det nye og fremmede.

“Dette klarer vi sammen!”
Er barnet redd for å prøve rutsjebanen på lekeplassen, eller for naboens hund, kan foreldre oppmuntre barnet til å ta utfordringen ved å tro på barnet, og si ting som: “Jeg er her. Dette klarer vi sammen. Du har klart ting før som har vært vanskelig”, og ta små skritt om gangen mot målet.

- Det er viktig å belønne innsatsen som barna viser, og ikke prestasjoner. Og husk på at ros kan være belønning god nok, sier Haugland.