Arbeiderpartiets forslag i Komité Levekår, 30.11, i sak 20/11 om Regjeringens forslag om å lovfeste en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen (motforslag til Rådmannens forslag til vedtak):

Punkt 1: Stjørdal kommune støtter Regjeringens forslag til innføring av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet.
Punkt 2: Stjørdal kommune vil verdsette en styrket ressurstilgang til grunnskolen, slik det er gitt uttrykk for i høringen s. 23: ” Kommunene vil bli kompensert for merutgifter ved innføringen av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet.”
-—————————————————————————

Innlegget til saken:
Vi i AP vil ha en styrking av skole- og oppvekstsektoren, og vi har også programfesta at vi vil ha økt lærertetthet.
Vi definerer lærertetthet som gjennomsnittsstørrelsen på elevgrupper i ordinær undervisning. Lærertetthet sier noe om hvor mange elever som deler på en lærer i undervisningssituasjonen – dvs. forholdet mellom antall elevtimer og antall lærertimer. Spesialundervisninga er da holdt utenfor denne definisjonen av lærertetthet. Det har lenge vært diskutert å få gjeninnført en nasjonal minstestandard for lærertetthet i skoleverket. Og med en stram kommuneøkonomi, er det behov for sterkere nasjonale føringer hvis alle elever skal få et likeverdig opplæringstilbud.

Det er ikke nok å legge forsvarlighetsprinsippet til grunn for ressurstildelinga i skolen. Det må være en ressursnorm som setter en maksimumsgrense for antall elever pr. lærer. Læreren er uten tvil clouet i elevens læring, og vi tror at det viktigste tiltaket for bl.a. å hindre frafallet i videregående er tett oppfølging fra starten av. Etter at finansieringssystemet i kommunene ble endra i 1986, har det blitt betydelige forskjeller in lærertettheten mellom skoler, mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.
Tabellen nederst på s. 4 i saksdokumentene våre, viser at dette er tilfellet på Stjørdal.

Muligheten for tilpassa opplæring vil variere med tilgangen til lærerressurser. Derfor synes vi at det er viktig at ressursnormen skal gjelde på skolenivå. Samtidig ser vi og at det er en dreiing av ressursbruken fra ordinær undervisning til spesialundervisning, slik som også Astri Wessel påpekte i forrige møte. Og det er bekymringsfullt når for eksempel 17% av elevene på Stokkan har spesialundervisning.

Vi tror at mye av økningen i spesialundervisninga fører til svekka lærerdekning i den ordinære undervisninga, for for store elevgrupper i ordinær undervisning gjør det vanskelig – for ikke å si umulig – å tilpasse undervisninga til hver enkelt elev. Muligheten til gruppedeling i den ordinære undervisninga vil også svekkes.

Vi meiner at innføring av en minstenorm vil bedre kvaliteten på undervisninga og redusere ulikhetene mellom skolene, kommunene og fylkeskommunene. Vi er ikke enig med KS når de argumenterer med at en slik minstenorm vil gripe inn i det lokale handlingsrommet.

Som sagt tidligere er læreren den viktigste faktoren når det gjelder å utvikle kvalitet i opplæringa og gode læringsresultater. Under valgkampen ble det sagt at skolen skulle styrkes – at nå var det skolens tur.På bakgrunn av dette vil vi ikke støtte Rådmannens forslag til vedtak, men vi vil fremme fælgende forslag: (Se ovenfor)